Hugelbed er et spennende prosjekt for 2026 👍

Vi har en dump ved siden av grønnsakshagen og to døde Seljetrær, og det tror jeg passer perfekt til et Hugelbed -prosjekt.

Ideen om Hugelbed er at det skal være enklere å dyrke i permakultur, siden forråtnelsen i bedet etterhvert avgir flere grader varmere jord. I tillegg blir det mindre behov for vanning, fordi kvist og råtnende trevirke holder på fuktighet. Et annet pluss med Hugelbed er at alle småkryp og mark som bor i bedet gir god gjødsling til plantene, samtidig tar beddet vare på jorda og i motsetning til jorderosjon skapes det mer jord i stedet.

I Hugelbedet vårt har vi; tømmerstokker, greiner, kvist, kompostjord, tang , ull, torv, halm og gress.

Seljestokker til Hugelbed.

Her er Selje-stokkene lagt i bunnen i gropa, og i bakgrunnen ligger det kvister som har ligget ute minst et år. Så samler vi tørt gress, torv og litt tykkere grener.

Halm og grener

Så er det bare å sette i gang og legge på tynnere og tynnere materialer. I første forsøk ble Hugelbedet for høyt, så jeg måtte derfor fjerne alt og begynne på nytt med greiner som var helt oppkuttet.

Greiner som er lagt på Hugelbeddet er ikke kuttet opp nok.

Dette beddet ble for rundt, så jeg begynte på nytt, for å flate det mere ut.

Her er der lagt på halm, kompostjord og gressklipp.

Her har jeg lagt på halm, jord og gressklipp. I tillegg bygger jeg opp med flere lag jord, kompost, tang, ull og kompostjord på toppen. Jeg har satt opp en støttekant på den ene siden, slik at beddet ikke skal rase ut i gangveien.

Jeg har satt tre renner med Mandelpotet i Hugelbeddet dette året. Andre rotgrønnsaker bør vi vente noen år med før vi planter der, for beddet er ganske grunt. Hugelbed passer særlig fint for grønnsaker som vokser over jorda.

Her er bilde av det ferdige huggelbedet  før potetene har begynt å spire.

Her er et bilde av det ferdige Huggelbedet før potetene har begynt å spire.

Hvem oppfant Hugelbed?

Denne måten å dyrke på er kjent fra Øst- Europa, Sveits, Østerike og deler av Tyskland, trolig flere hundre år tilbake. Det kalles Hügelbeet eller Hügelkultur.

Sepp Holzter, en Østerisk permakultur bonde, populariserte teknikken på 60- tallet. Han dyrket vekster i Alpene på 1500 meters høyde, som tradisjonelt ikke skulle kunne vokse der.

Tusen takk til Anita, John Terje og Guttorm som hjalp til med å realisere Hugelbeddet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

error: Content is protected !!