diy sustainable- sånn kan det også gjøres!
Mat-stauder som trives og gror på Helgeland
På det lille hagebruket vårt er jeg spesielt glad i mat-staudene. Nå har jeg 12, og de er trofaste og kommer igjen år etter år. Litt ekstra stell så gir de mye tilbake, og jeg kan høste mat og krydder i hagen uten å så, plante og grave. Her er en liste med de matstaudene jeg har samlet til nå, og jeg forteller om hvordan jeg bruker dem. Jeg tar også med de buskvekstene som det er tradisjon på å dyrke. Kom gjerne med forslag hvis det er noen andre stauder eller buskvekster som du mener jeg bør prøve.😊
Mat-stauder i uprioritert rekkefølge:
Peppermynte
Peppermynte er trofaste og kommer villig igjen hvis den står sør eller vestvendt og med le for nordavinden. Sprer seg villig, så planlegg hvor du vil ha den. Brukes til te, myntegele, desserter m.m.
Oregano
Oreganoen min er nyplantet i år. Den har fått god plass å spre seg på. Jeg skal høste forsiktig av toppene dette året, slik at den får utviklet gode røtter. Vi bruker massevis av tørket Oregano som krydder gjennom vi vinteren.
Sitronmelisse
Ekte Sitronmelisse er anvendelig til mange matretter. Finkuttet Sitronmelisse som strødsel på Jordbær er bare nyderlig, både smaksmessig og estetisk for øyet. Omtrent alle slags desserter kan pyntes med Sitronmelisse og tørket er den god til te.
Stikkelsbær
Stikkelsbærbusken min er snart 30 år gammel og er bare ca 1m høy. Først i fjor kunne jeg plukke nok til en syltetøyskål. Men jeg lar den stå likevel, og jeg vet om andre som har bedre avkastning her. Kanskje jeg har plantet feil sort?
Gressløk
Gressløken trives fantastisk godt her. Jeg har en sort som etterhvert blir nesten like grov som vårløk. Gressløken klipper jeg opp i bokser og legger fryseren på kjøkkenet. Da er det enkelt å bruke den i hverdags-mat gjennom hele året. Gressløken står nærme inngangsdøra, for at det skal være lettvindt å hente fersk Gressløk. Kan høstes fra april til oktober/ november.
Løpstikke
Løpstikken er villig og vokser til en stor busk. Jeg høster de unge skuddene i mai, og tørker bladene. Det er begrenset hvor mye jeg klarer å bruke, så en busk er egentlig nok. Utover sommeren blir bladene for grove, så når jeg trenger fersk løpstikke finner jeg nye blader inni busken.
Rabarbra
Rabarbraen er standhaftig, og det er så fint med de plantene som man kan høste av tidlig på sommeren. Her på Nordnesøy høster jeg Rabarbraen en uke eller to etter St. Hans. Jeg skyller den og kutter opp i ca 1,5 cm biter og fryser dem i poser på ca 400 gram. Her er oppskrift på en god Rabarbragrøt:
Timian
Timian sådde jeg i drivhuset tidlig i våres, og plantene se ut til å ha funnet seg godt tilrette i plantekassene. Jeg høster bare forsiktig av toppene det første året. Timian tørker jeg i buketter, og når den er helt tørr ruller jeg den mellom håndflatene mine slik at bladene løsner fra den treaktige stilken.
Jordskokk
Jordskokken satte jeg i jorden dette året, og dem har slått god rot. Jeg har plantet dem et sted som de kan få spre seg så mye de vil 🙂, for dette er en nyttige mat-stauder. Litt sent på høsten kutter jeg ned plantene til ca 60 cm. Nå gleder jeg meg til tidlig vår, da jeg tar opp smakfulle Jordskokk.
Jordbær
Jordbær vokser villig, og nå har jeg ca 3 × 1m2 felt. Jeg kaller dem år 1, år 2 og år 3. Så prøver jeg å skifte ut plantene i år 1 på høsten, med friske avleggere. Jordbær som modnes tåler ikke kontakt med jord. Derfor planter jeg dem i hull på jord-dekke. Det er også mulig å bruke halm. Når blomstene begynner å utvikle bær, legger jeg nett over for å hindre at fuglene spiser dem. Jeg plukker bærene før de er helt modne for å komme snegler i forkjøpet.
Rips
Ripsbuskene gir mye avling. Jeg bruker den mest til saft og gelè. Saften er super å bruke til å lage rødgrøt av.
» Rødgrøt med fløte på, det er så godt å få….»
Solbær
Solbærbuskene trives godt her ute på øya. Solbærene bruker jeg til saft, syltetøy og vin. De er gode å blande med rips eller blåbær. Syltetøyet er godt å bruke til topping og fyll til kaker, muffens og paier. Bladene kan også spises, eventuelt tørkes og brukes til te.
Link til mange oppskrifter:
Nye forslag fra Facebook gruppa
«Grønnsakdyrking i Nord-Norge», med linker til Wikipedia beskrivelse. Flere av disse forslagene vil jeg prøve å dyrke til neste år🙂
Vill Timian
Eplemynte
Grønnmynte
Hosta Grandiflora er spesielt velegnet.
Hvitløk
Melde
.jpg){kind=link}
Takk til Anne Varmedal, Siri Nepås, Liv Unni Oppegård og Karen Kristiane Henriksen for mange gode forslag 👍
For en inspirerende blogg, dette.
Rosenrot er også en fin matstaude. NB: Strenge regler for høsting av vill rosenrot i Norge. Men tror det er lov å høste frø fra de. Bladene er lette å dra av stenglene uten å skade resten av planten, og bladene er kjempegode i grønne salater – Det sto rosenrot oppå en sandhaug i hagen, et sted jeg bodde en gang, og de kom opp år etter år, like fine.
Tusen takk, så hyggelig at du liker bloggen min 😊. Og takk for tipset om å bruke rosenrotblader i salaten! Det skal jeg prøve til sommeren. 🙂
Hei!
Hvordan gikk det med jordskokken? Jeg har lest at den trenger mørke netter for å gro knoller, så har ikke satset ennå. Bor også på Helgeland. 😊
Hei igjen! Jordskokken har jeg ikke fått til enda. Det første året lot jeg den stå ifred hele sommeren og høsten, men den blomstret ikke. Derfor lot jeg den stå også hele sommeren 2024, og det var jo tidenes sommer med stort sett bare pent vær. I slutten av september graver jeg opp noen røtter, og det er bare bittesmå røtter på 1-2 cm. Jeg skal prøve å ta opp noen røtter nå på tidlig vår, når det blir fritt for tele, for da ser jeg om den har vokst litt mer. Ikke noen suksess nei!
Jeg holder til på en øy langt ute I havet, så det er milde vintre her!
Takk for at du minte meg på å oppdatere innlegget. 😊