Mat-stauder som trives og gror på Helgeland

På det lille hagebruket vårt er jeg spesielt glad i mat-staudene. Nå har jeg 12, og de er trofaste og kommer igjen år etter år. Litt ekstra stell så gir de mye tilbake, og jeg kan høste mat og krydder i hagen uten å så, plante og grave. Her er en liste med de matstaudene jeg har samlet til nå, og jeg forteller om hvordan jeg bruker dem. Jeg tar også med de buskvekstene som det er tradisjon på å dyrke. Kom gjerne med forslag hvis det er noen andre stauder eller buskvekster som du mener jeg bør prøve.😊

Mat-stauder i uprioritert rekkefølge:

Peppermynte

Peppermynte er en god mat- staude

Peppermynte er trofaste og kommer villig igjen hvis den står sør eller vestvendt og med le for nordavinden. Sprer seg villig, så planlegg hvor du vil ha den. Brukes til te, myntegele, desserter m.m.

Oregano

Nesten alle på bygdene i Norge kan være selvforskynte med krydder som Oregano og Timian. Gode mat- stauder

Oreganoen min er nyplantet i år. Den har fått god plass å spre seg på. Jeg skal høste forsiktig av toppene dette året, slik at den får utviklet gode røtter. Vi bruker massevis av tørket Oregano som krydder gjennom vi vinteren.

Sitronmelisse

Ekte Sitronmelisse er anvendelig til mange matretter. Finkuttet Sitronmelisse som strødsel på Jordbær er bare nyderlig, både smaksmessig og estetisk for øyet. Omtrent alle slags desserter kan pyntes med Sitronmelisse og tørket er den god til te.

Stikkelsbær

Stikkelsbærbusken min er snart 30 år gammel og er bare ca 1m høy. Først i fjor kunne jeg plukke nok til en syltetøyskål. Men jeg lar den stå likevel, og jeg vet om andre som har bedre avkastning her. Kanskje jeg har plantet feil sort?

Gressløk

Gressløken trives fantastisk godt her. Jeg har en sort som etterhvert blir nesten like grov som vårløk. Gressløken klipper jeg opp i bokser og legger fryseren på kjøkkenet. Da er det enkelt å bruke den i hverdags-mat gjennom hele året. Gressløken står nærme inngangsdøra, for at det skal være lettvindt å hente fersk Gressløk. Kan høstes fra april til oktober/ november.

Løpstikke

Løpstikken er villig og vokser til en stor busk. Jeg høster de unge skuddene i mai, og tørker bladene. Det er begrenset hvor mye jeg klarer å bruke, så en busk er egentlig nok. Utover sommeren blir bladene for grove, så når jeg trenger fersk løpstikke finner jeg nye blader inni busken.

Rabarbra

Rabarbra gir mye mat. Disse knoll stauder bør alle ha.

Rabarbraen er standhaftig, og det er så fint med de plantene som man kan høste av tidlig på sommeren. Her på Nordnesøy høster jeg Rabarbraen en uke eller to etter St. Hans. Jeg skyller den og kutter opp i ca 1,5 cm biter og fryser dem i poser på ca 400 gram. Her er oppskrift på en god Rabarbragrøt:

Rabarbragrøt

Timian

Blant mat-stauder som gir krydder er Timian en favoritt.

Timian sådde jeg i drivhuset tidlig i våres, og plantene se ut til å ha funnet seg godt tilrette i plantekassene. Jeg høster bare forsiktig av toppene det første året. Timian tørker jeg i buketter, og når den er helt tørr ruller jeg den mellom håndflatene mine slik at bladene løsner fra den treaktige stilken.

Jordskokk

Jordskokk er en viktig mat-staude, den gir et godt med mat fra tidlig vår.

Jordskokken satte jeg i jorden dette året, og dem har slått god rot. Jeg har plantet dem et sted som de kan få spre seg så mye de vil 🙂, for dette er en nyttige mat-stauder. Litt sent på høsten kutter jeg ned plantene til ca 60 cm. Nå gleder jeg meg til tidlig vår, da jeg tar opp smakfulle Jordskokk.

Jordbær

Jordbær vokser villig, og nå har jeg ca 3 × 1m2 felt. Jeg kaller dem år 1, år 2 og år 3. Så prøver jeg å skifte ut plantene i år 1 på høsten, med friske avleggere. Jordbær som modnes tåler ikke kontakt med jord. Derfor planter jeg dem i hull på jord-dekke. Det er også mulig å bruke halm. Når blomstene begynner å utvikle bær, legger jeg nett over for å hindre at fuglene spiser dem. Jeg plukker bærene før de er helt modne for å komme snegler i forkjøpet.

Rips

Ripsbuskene gir mye avling. Jeg bruker den mest til saft og gelè. Saften er super å bruke til å lage rødgrøt av.

» Rødgrøt med fløte på, det er så godt å få….»

Solbær

Solbærbuskene trives godt her ute på øya. Solbærene bruker jeg til saft, syltetøy og vin. De er gode å blande med rips eller blåbær. Syltetøyet er godt å bruke til topping og fyll til kaker, muffens og paier. Bladene kan også spises, eventuelt tørkes og brukes til te.

Link til mange oppskrifter:

Det søte liv

Nye forslag fra Facebook gruppa

«Grønnsakdyrking i Nord-Norge», med linker til Wikipedia beskrivelse. Flere av disse forslagene vil jeg prøve å dyrke til neste år🙂

Vill Timian

Eplemynte

Grønnmynte

Storbladet Hosta

Hosta Grandiflora er spesielt velegnet.

Vill Ruccola

Hvitløk

Melde

Asparges

Toppløk/Luftløk Seiersrekke

Ramsløk

Bjørnerot

Kvann

Takk til Anne Varmedal, Siri Nepås, Liv Unni Oppegård og Karen Kristiane Henriksen for mange gode forslag 👍

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

error: Content is protected !!