diy sustainable- sånn kan det også gjøres!
Potet og gulrot, men hjelp, det snør på Helgeland 3. mai
Del 3 Denne uka klargjøres åkeren for potet og gulrot, og jeg finner fram dyrkingsbøtter for tomat.
Men…….»De satt attmed naustveggen i vårsola og tok en kollekvint og hilste våren velkommen for fjerde gang.» Sit. Arthur Arntsen.
Været skifter fort her på Helgeland. Eller som en dame i Træna sa: Her kan det være 5 sorter vær på en dag (sol, regn, snø, vind og stilla). Og slik har det vært mange ganger hver dag denne uka.
Del 3
Denne uka skriver jeg i tillegg om:
Hvilke planter passer sammen og hvilke er uvenner
Øke dyrkingsarealet potet og gulrot
I år skal jeg så gulrot på en del av åkeren som jeg hadde potet på i fjor. Det er ikke tele i jorda, Det er lette snøfiller i lufta, men ikke tele i jorda, så nå spar jeg opp litt mer potetland.
Her spar jeg opp torva og legger den ved siden av randa. Jorda er grunn på denne åkeren, 20 cm ned til skjellsand.
Ned i randa legger jeg tang og fersk kugjødsel. Hvis jeg hadde hatt kompost ville jeg brukt det.
Så hakker jeg opp jorda under torv-lompen, rister jorden tilbake i randa og legger lompen tilbake på på kanten.
Det snør og hagler annenhver time, så jeg legger på vekstduk for å varme opp jorda.
Sette-potetene ligger til groing. Jeg har delt de største i to for å få nok. Potetene ligger slik noen dager for å tørke snittflaten før de settes i jorda.
Her ligger potetene til lysgroing.
Gulrot-åkeren klargjøres
Her forbereder jeg gulrot-åkeren. Fersk kugjødsel freser jeg ned med med en motorisert håndfres. Jeg raker bort tang som har kommet opp, slik at det blir jevnt og flatt.
På toppen legger jeg såjord, som skal hjelpe frøene når de spirer.
Oppå legger jeg pvc-fri plast som jeg har hullet ut. Det er fint å bruke spaden til å skyve plasten ned i kantene. Tips for såing får du i Del 4.
2 X 1.5 m holder med gulrot nok til en familie på 4.
Brett plasten dobbelt og snurr den på planken. Jeg slår hull med ca 10 cm mellom, på alle fire sidene.
Røret er ca 3 cm i diameter, det er filt spisst i kanten, slik at det blir lett å slå hull gjennom flere lag med plast.
Treplanken er kvadratisk, ca 1 meter lang og 10 cm hver vei i kvadratet.
Det snør stadig vekk, så jeg venter med å så. Jeg legger på en vekstduk over både potet og gulrot åkeren, for å beskytte og varme opp jorda.
Selvvanning av tomat i bøtter
For en tid tilbake dyrket jeg masse tomater i drivhuset om sommeren. Siden vi ofte er borte en tid på sommeren, måtte jeg ha et enkelt vanningssystem. Det ble slik:
Gjødselen jeg brukte var som regel årskompostert sauegjødsel, fra sauene vi hadde.
Jeg bruker to like bøtter. Den ene borer jeg to hull i bunnen, ca 2.5 cm.
Den andre bøtta borer jeg to små hull, ett på hver side, som overvannet kan renne ut av. Så legger jeg tre steiner i bunnen som når opp til hullet.
Det stoffet jeg har klipt opp, trekker vannet oppover til jorda. Jeg kjøpte en stor rull for lenge siden av forhandler for gartneri. Det er laget av resirkulert tekstilmateriale.
Venner og uvenner i hagen.
Jeg kom over denne boken som jeg ikke har sett i på lenge.
Her står det mange gode tips for hvilke planter som trives sammen og hvilke som ikke gjør det. Det eneste jeg husket fra andre sammenhenger er at gulrot og purre er bestevenner, og de bør plantes annenhver rad. 😀
Liten enkel komposthaug
Vi har stort behov for å forbedre jorda for grønnsakdyrking. Varmkomposten vår fjernet vi for et par år siden, og innholdet fordelte vi på rabarbraen, bærbusker og i blomsterbedet. Gjett om rabarbraen likte det! Nå lager vi en ny kaldkompost for matavfall og gressklipp.
Jeg graver opp torva og litt til, rister jorda opp i en kasse og legger torva på kanten rundt.
Komposten får et lokk som passer og jeg legger en stein på toppen. Ved siden av komposten har jeg en kasse med tang og en kasse med jord, til å strø med.
Når komposten er full, lager jeg et nytt hull ved siden av.
Renovasjon før i tiden-litt historie
Før 90 tallet var det ikke noe renovasjon her. Alt matavfall ble kastet ut , et sted i nærheten av huset. Fuglene spiste det de ville ha, og den lille resten som ble igjen, ble til kompost. Her på øya finnes det ikke rotter eller mus.
Værre var det med hermetikkbokser og glass, det ble som oftest senket ned ute på havet. Plast og alt som kunne brennes ble brent, enten i stueovnen eller på fjæra.
Bilvrakene, kjøleskap, hvitevarer og brunevarer hopet seg opp rundt omkring på øya. Når det ble vrakpant på biler organiserte noen en bilinnsamling, og over 20 bilvrak ble fraktet fra øya i en lastebåt.
Etter at renovasjonen kom igang på starten av 90 tallet, ble det i denne kommunen redusert avgift på renovasjon, hvis man hadde egen varmkompost. Det måtte være varmkompost fordi mus og rotter ikke skulle komme til. Her fantes det ikke rotter og mus, likevel måtte vi ha varmkompost.
De siste 10 årene er matavfallet samlet i grønne poser, plast i blå poser og levert sammen med restavfall. Dette sendes til søpleplassen i Mo i Rana, 5 timers reise herfra. Fantastisk er det at det nå også samles inn alt annet søppel fire ganger i året.
Men matavfallet vil vi nå ta rede på selv, for vi trenger å forbedre jorda!
Glimt fra denne uka
Dillen vokser og trives i drivhuset.
Glattbladet persille har endelig begynt å spire.
Rabarbraen vokser godt, selv om den har vært dekket av snø flere ganger. Noen blad er blitt litt røde i kantene.
Primulaen trosser snøen, og strekker seg opp ved siden av Valmuebladene.
Påskeliljene står bare å sturer.
Så jeg tar dem inn, og de spretter ut i løpet av natten.
«Mai kulde gjør bondens lader fulde!«
Siste kommentarer