diy sustainable- sånn kan det også gjøres!
Først i November 2023 slo Coronaen til hos oss, men heldigvis kan jeg pusle rundt i sakte tempo.
Da kommer jeg på at det er på tide med videreforedling av urter, som jeg har med meg fra Nordnesøy. Samtidig kan jeg jo rydde og vaske i krydderskapet!
Tror jeg er » Urtedyrkeren » fremdeles ja, for nå har jeg fylt opp med:
Løpstikke, Oregano, Sitronmelisse, Peppermynte, Kamille, Laubærblad, Persille, Engkarse, Vill-karve, Dill, Dillblomster, Mjødurtblomster, Geitrams-blader, Brennesleblader, Brenneslefrø, Geitrams-blomster m.m.
Jeg lager en teblanding som forhåpentlig vis er styrkende.
Til og med Coronanesen min kjenner noe duft av disse urtene😊
De tørkede bladene og blomstene kjører jeg raskt i Foodprosessoren, og fordeler deretter innholdet i teposer.
Hårskyllevannet mitt har jeg blitt avhengig av. Aldri mer hårbalsam på meg, fordi det er et skapt behov!
Utrolig at jeg blir blondt på mine gamle dager, på grunn av at Brenneslen har svært mye fargestoff i seg!
I sommer kom jeg over et blad fra Kvinnenettverk i Nordland, og der blir jeg omtalt som Urtedyrkeren. Vi hadde 2 mål med urter. Bedriften gikk rundt, men av personlige grunner måtte jeg stoppe dyrking i stort i 2002.
For det første er det fantastisk å se den store økningen av urtedyrkere. Mange dyrker nå krydder i hagen eller på verandaen sin. De som er nybegynnere kan enkelt få hjelp på en av de mange Facebook-grupper for dyrking av grønnsaker og urter. Det er lett å skaffe seg kunnskap på Internett.
Nå som jeg er pensjonist og har bedre tid, gleder jeg meg over alt spiselig som jeg kan høste i naturen. Og jeg er blitt mer oppmerksom på ville urter og blomster, som det bare er å gå ut å plukke. Disse plantene har mange ganger så stort næringsinnhold, enn de man dyrker selv.
Det er spennende å lære nye urter hvert eneste år, og det er ikke mulig å bli utlært i hva naturen har å tilby i matveien.
Siste kommentarer