diy sustainable- sånn kan det også gjøres!
Først i November 2023 slo Coronaen til hos oss, men heldigvis kan jeg pusle rundt i sakte tempo.
Da kommer jeg på at det er på tide med videreforedling av urter, som jeg har med meg fra Nordnesøy. Samtidig kan jeg jo rydde og vaske i krydderskapet!
Tror jeg er » Urtedyrkeren » fremdeles ja, for nå har jeg fylt opp med:
Løpstikke, Oregano, Sitronmelisse, Peppermynte, Kamille, Laubærblad, Persille, Engkarse, Vill-karve, Dill, Dillblomster, Mjødurtblomster, Geitrams-blader, Brennesleblader, Brenneslefrø, Geitrams-blomster m.m.
Jeg lager en teblanding som forhåpentlig vis er styrkende.
Til og med Coronanesen min kjenner noe duft av disse urtene😊
I sommer kom jeg over et blad fra Kvinnenettverk i Nordland, og der blir jeg omtalt som Urtedyrkeren. Vi hadde 2 mål med urter. Bedriften gikk rundt, men av personlige grunner måtte jeg stoppe dyrking i stort i 2002.
For det første er det fantastisk å se den store økningen av urtedyrkere. Mange dyrker nå krydder i hagen eller på verandaen sin. De som er nybegynnere kan enkelt få hjelp på en av de mange Facebook-grupper for dyrking av grønnsaker og urter. Det er lett å skaffe seg kunnskap på Internett.
Nå som jeg er pensjonist og har bedre tid, gleder jeg meg over alt spiselig som jeg kan høste i naturen. Og jeg er blitt mer oppmerksom på ville urter og blomster, som det bare er å gå ut å plukke. Disse plantene har mange ganger så stort næringsinnhold, enn de man dyrker selv.
Det er spennende å lære nye urter hvert eneste år, og det er ikke mulig å bli utlært i hva naturen har å tilby i matveien.
Siste kommentarer